«Staten kommer aldri først i et samfunn, men sist. Subsidiaritetsprinsippet er selve bærebjelken i kristendemokratisk tenkning om politiske myndigheters styring og inngripen.»
Jeg skjønner ikke at JHM har innehatt medlemskap i KrF i årevis når hun legger dette synet til grunn. KrF har så lenge jeg kan huske vært et Big Government-parti.
Stadig vekk griper jeg meg i å få kristensosialist-følelsen når jeg hører krfere snakke. Ta deres «kamp mot fattigdommen». Den logiske konsekvens av en slik «kamp» er at man er tilhenger av en stor, mektig, intervensjonistisk, kontroll-freak av en stat. Det er den eneste måten man kan håpe på å komme noen vei i retning av en slikt sanseløst utopisk mål.
Hadde det ikke vært for endel symbolsaker som synet på ekteskapet, kirkas frihet, abort, så hadde KrF vært i den sosialistiske fold for lenge siden. Det er bare her de føler en ambivalens hva gjelder statskontroll.
Ap og KrF er også såre enig i synet på forbudet mot sexkjøp. Hvordan katolikken JHM kan være et fremtrendende medlem av et prippent luthersk parti som er så fjernt fra menneskenaturen, skjønner jeg ikke, men det kan se ut til at KrF i hennes hode har vært et kristendemokratisk parti av en kontinental type.
Det er det altså ikke. Konklusjonen blir at det ikke er selvinnlysende hvorfor storm i et lite vannglass som Mandal skulle være utslagsgivende for JHM.
For egen del håper jeg at KrF går til AP sentralt også. Det vil sende partiet ned mot 4 % grensa når de mister kjernetroppene i det lavkirkelige landskap.